Personskade

Har du fått personskade etter en ulykke kan du ha krav på erstatning.

Advokatfellskapet har betydelig kompetanse i beregning av erstatning etter personskade.

Erfaren advokat har lang erfaring i å forhandle med forsikringsselskapene og oppnår gode resultater på vegne av klienter.

Om det ikke oppnås enighet ved forhandling tar vi alltid en grundig dialog med klient om saken skal bringes inn for domstolene. Klienter bistår jevnlig i saker for domstolen.

Felleskapet er en av få aktører i regionen som besitter det beregningssystem for erstatning som motparten (forsikringsselskap / NPE) benytter.

Av erfaring ser man at erstatningen normalt blir høyere hvor den skadelidte benytter advokat med rett kompetanse.

Ved personskade etter yrkesskade, trafikkskade eller behandlingsskade er det ofte behov for grundige medisinske og juridiske vurderinger. Ved reel skade dekkes normalt utgiften til advokat av forsikringsselskap eller det offentlig.

Har du spørsmål og lurer på om du trenger advokat til din sak og kostand – ta kontakt for en uforpliktende samtale.

Under kan du lære litt mer om personskade, og har du spørsmål er det bare å ta kontakt.

Innhold

• 1: Generelt
• 2: Yrkesskade / yrkessykdom
• 3: Trafikkskader
• 4: Pasientskader
• 5: Nærmere om kravene til erstatning etter en personskade

 

1: Generelt

Når det gjelder yrkesskadeforsikring, trafikkskadeforsikring og pasientskadeerstatning vises det til egne punkter under.

De vanligste forsikringsavtalene for forbrukere er:

• ulykkesforsikringer
• reiseforsikringer
• uføreforsikringer
• gjeldsforsikring

Fellesskapet bistår klienter med alle forsikringsdekninger ved personskade. Alminnelige spørsmål er om det foreligger en «ulykke» som gir deg krav på erstatning, eller hva som må oppfylles for at reiseforsikringen gjelder, hva slags uførhet dekkes av forsikringen, for å nevne noen få spørsmål.

Når har du krav på utbetaling ?

En forsikringsdekning er en avtale mellom deg og forsikringsselskapet. Det er derfor helt avgjørende å se på den konkrete forsikringsavtalen du har inngått for å kunne avklare dine rettigheter.

Det er også lovverk som regulerer erstatning og forsikring så det kan være nyttig med advokatbistand for å kunne se lovverket og forsikringsavtalen i sammenheng.

Generelt om bytte av forsikringsdekning:

Man oppfordres stadig i media om å bytte forsikring da du kan spare penger. Ofte stemmer det at selskap gir deg en gunstig dekning den første perioden, men det kan også være at den nye forsikringen gir deg dårligere dekning og at det er grunnen til lavere pris.

Du må legge ned en del jobb når du skal bytte forsikring så du ikke får dårligere dekning. Dette kan vi selvfølgelig bistå med å vurdere.

NB: For forsikringer hvor det er krav om helseattest /egenerklæring om helse, må du tenke deg ekstra grundig om før du bytter selskap. Har det tilkommet helsemessige utfordringer vil du kunne får dårligere dekning ved at disse «nye plagene» automatisk ikke omfattes av en ny dekning.

Meldefrister

I de fleste forsikringer må skadetilfellet meldes innen 1 år etter at forsikringstilfellet oppstod, dette er ikke alltid skadedato. I tillegg har du krav på renter av forsikringsbeløpet fra to måneder etter at melding om skadetilfellet ble sendt forsikringsselskapet. Det er derfor viktig at du melder skaden så tidlig som mulig.

Hvilke forsikringer er du dekket av?

De fleste har oversikt over hvilke forsikringsavtaler du selv har inngått, selv om dette også kan være uoversiktlig.

Svært mange er imidlertid også dekket av kollektive forsikringsordninger f.eks via arbeidsgiver eller fagforeninger. Når skaden først har oppstått, er det derfor viktig å kontakte arbeidsgiver og fagforening for å få klarhet i om du er dekket av en kollektiv forsikringsordning.

 

2: Yrkesskade / yrkessykdom

Ved yrkesskade og yrkessykdom er man berettiget ytelser via NAV trygd, dette er blant annet menerstatning, behandlingsutgifter og beregning av uførepensjon etter særskilte regler.

I tillegg er alle arbeidsgivere i Norge forpliktet til å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte jf yrkesskadeforsikringsloven. Dersom det i arbeidsforhold inntrer en yrkesskade eller konstateres en yrkessykdom, blir det aktuelle forsikringsselskap erstatningsansvarlig for arbeidsulykken eller yrkessykdommen. Dersom arbeidsgiver ikke har tegnet lovpliktig yrkesskadeforsikring, kan arbeidstaker søke dekning hos Yrkesskadeforsikringsforeningen.

Etter yrkesskadeforsikringsloven er man berettiget menerstatning, erstatning for inntektstap fra skadetidspunktet og ut antatt arbeidsliv. I tillegg vil det kunne dekkes utgifter som har eller vil påløpe som en følge av aktuelle hendelse.

Yrkesskadeforsikringsloven og folketrygdloven dekker alle typer yrkesskader – både somatiske skader og psykiske skader.

Rimelige og nødvendige utgifter til juridisk bistand i forsikringssaken dekkes av forsikringsselskapet ved reell yrkesskade, det vil si at man primært ikke vil måtte dekke utgiften til advokat på egenhånd.

3: Trafikkskader

Ved trafikkskader er man berettiget erstatning etter bilens ansvarsforsikring. Etter bilansvarsloven er det påbudt med ansvarsforsikring for alle biler. Om det ikke foreligger en lovpliktig ansvarsforsikring for bilen, kan det søkes dekning hos Trafikkforsikringsforeningen.

Ved trafikkskader er man berettiget menerstatning, samt erstatning for alle økonomisk tap som følge av skaden.

Rimelige og nødvendige utgifter til juridisk bistand i forsikringssaken dekkes av forsikringsselskapet ved reell trafikkskade, det vil si at man primært ikke vil måtte dekke utgiften til advokat på egenhånd.

4: Pasientskader

Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) er en offentlig opprettet nemnd som tar stilling til pasientskader oppstått ved offentlige sykehus, kommunehelsetjenesten og leger med tilskudd fra det offentlige. Helsetjenester fra private sykehus faller utenfor.

Ved pasientskader er det ikke vilkår om at noen kan klandres for ulykken, men det må foreligge en årsak mellom feil-behandlingen og skaden.

Ved avslag på søknad om erstatning fra NPE kan man klage avgjørelsen inn for Pasientskadenemnda.

Ved pasientskader dekkes både menerstatning og økonomisk tap som følge av pasientskaden.

Juridisk bistand i pasientskadesaken dekkes normalt ikke i utredningsfasen hos NPE. Om utredningen fører til at NPE erkjenner ansvar dekkes normalt rimelige og nødvendige utgifter til juridisk bistand i forbindelse med erstatningsberegningen.

5: Nærmere om kravene til erstatning ved enkelte personskader

For at du skal ha krav på erstatning etter en personskade må følgende grunnleggende vilkår være oppfylt:

5.1. Det må foreligge et ansvarsgrunnlag

Hovedregelen i norsk rett er at noen må kunne bebreides for skaden dersom man skal ha krav på erstatning. På en rekke livs områder er det imidlertid innført ordninger med såkalt objektivt erstatningsansvar. Dette er tilfellet på enkelte praktisk viktige områder. Ordningen innebærer for eksempel at alle som skader seg i trafikken eller på arbeidsplassen er dekket av en forsikring, og kan melde erstatningskrav mot forsikringsselskapet.

5.2. Det må foreligge årsakssammenheng mellom ulykken og de skadene du er påført

Et viktig vilkår som må være oppfylt er at det foreligger årsakssammenheng – både faktisk og rettslig – mellom den skadegjørende handling og de skader/økonomiske tap skadelidte mener å ha.

Dette er et vilkår som det ofte strides om. I praksis vil en medisinsk ekspert vurdere dette spørsmålet. Denne medisinske eksperten er imidlertid avhengig av å få dokumentasjon på hvilke plager skadelidte har etter ulykken. Det er derfor viktig at lege kontaktes, slik at helseplagene etter ulykken blir nedtegnet i pasientjournalen.

5.3. Det må foreligge et økonomisk tap

I norsk rett er utgangspunktet at det bare betales erstatning for det økonomiske tapet skadelidte påføres som følge av ulykken.

Skadelidte har bevisbyrden for at det foreligger et økonomisk tap, og må dokumentere sitt krav. Det er derfor viktig at kvitteringer og annen dokumentasjon av tapet tas vare på.

5.4. Erstatningsoppgjøret inneholder følgende erstatningsposter:

Påførte og fremtidige merutgifter

Skadelidte skal ha dekket de faktiske utgiftene som skaden medfører. De mest typiske utgiftene er utgifter til behandling og medisiner. Ved alvorlige skader kan det også oppstå utgifter til tekniske hjelpemidler, hjelp i hjemmet eller ombygging av bolig.

Erstatningen er et supplement til dekningen fra folketrygden og andre offentlige ytelser. Skadelidte har en selvstendig plikt til å undersøke med trygdemyndighetene og andre offentlige myndigheter, for eksempel kommunenes pleie- og omsorgsetat, hvilke utgifter som kan refunderes derfra før det kreves dekning av utgiftene fra forsikringsselskapet.

Ekstrautgiftene må dokumenteres for at de skal kunne kreves erstattet. Skadelidte bør derfor ta vare på kvitteringer og annen dokumentasjon.

Menerstatning

Under forutsetning av at skadelidte er påført en varig og vesentlig medisinsk skade, skal vedkommende ha menerstatning. For at skaden skal anses som vesentlig, må den medisinske invaliditeten normalt være satt til minst 15 %. Den medisinske invaliditeten fastsettes av en medisinsk sakkyndig.  Den varige medisinske invaliditeten kan først fastsettes etter at skaden har stabilisert seg, vanligvis to til tre år etter ulykken.

Utmålingen av menerstatningen er standardisert basert på størrelsen på den medisinske invaliditeten, og foretas uavhengig av yrke eller inntekt før skaden.

Menerstatningen er fritatt for beskatning.

Påført og fremtidig inntektstap

Medfører skaden redusert evne til å arbeide, har skadelidte krav på å få dekket den delen av inntektsreduksjonen som ikke dekkes av folketrygden. Det er viktig at muligheten for å få dekket hele eller deler av tapet fra folketrygden undersøkes. De trygderettslige forhold må normalt avklares før endelig erstatningsoppgjør kan finne sted.

Inntektstapet deles gjerne i to; det påførte inntektstap, og det fremtidige inntektstap. Med påført inntektstap menes inntektstap som løper fra skaden skjer og frem til saken endelig gjøres opp. Eventuelt tap etter dette beregnes som fremtidig inntektstap.