Person­skade­erstatning

Innhold

  • A: Yrkesskade / yrkessykdom
  • B: Trafikkskader
  • C: Pasientskader
  • D: Nærmere om kravene til erstatning etter en personskade

A: Yrkesskade / yrkessykdom

Ved yrkesskade og yrkessykdom er man berettiget ytelser via NAV trygd, dette er blant annet menerstatning, behandlingsutgifter og bergning av uførepensjon etter særskilte regler.

I tillegg er alle arbeidsgivere i Norge forpliktet til å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte jf yrkesskadeforsikringsloven. Dersom det i arbeidsforhold inntrer en yrkesskade eller konstateres en yrkessykdom, blir det aktuelle forsikringsselskap erstatningsansvarlig for arbeidsulykken eller yrkessykdommen. Dersom arbeidsgiver ikke har tegnet lovpliktig yrkesskadeforsikring, kan arbeidstaker søke dekning hos Yrkesskadeforsikringsforeningen.

Etter yrkesskadeforsikringsloven er man berettiget menerstatning, erstatning for innteksttap fra skadetidspunktet og ut antatt arbeidsliv. I tillegg vil det kunne dekkes utgifter som har eller vil påløpe som en følge av aktuelle hendelse.

Yrkesskadeforsikringsloven og folketrygdloven dekker alle typer yrkesskader – både somatiske skader og psykiske skader.

Rimelige og nødvendige utgifter til juridisk bistand i forsikringssaken dekkes av forsikringsselskapet ved reell yrkesskade, det vil si at man primært ikke vil måtte dekke utgiften til advokat på egenhånd.

B: Trafikkskader

Ved trafikkskader er man berettiget erstatning etter bilens ansvarsforsikring. Etter bilansvarsloven er det påbudt med ansvarsforsikring for alle biler. Om det ikke foreligger en lovpliktig ansvarsforsikring for bilen, kan det søkes dekning hos Trafikkforsikringsforeningen.

Ved trafikkskader er man berettiget menerstatning, samt erstatning for alle økonomisk tap som følge av skaden.

Rimelige og nødvendige utgifter til juridisk bistand i forsikringssaken dekkes av forsikringsselskapet ved reell trafikkskade, det vil si at man primært ikke vil måtte dekke utgiften til advokat på egenhånd.

C: Pasientskader

Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) er en offentlig opprettet nemnd som tar stilling til pasientskader oppstått ved offentlige sykehus, kommunehelsetjenesten og leger med tilskudd fra det offentlige. Helsetjenester fra private sykehus faller utenfor.

Ved pasientskader er det ikke vilkår om at noen kan klandres for ulykken, men det må foreligge en årsak mellom feilbehandlingen og skaden.

Ved avslag på søknad om erstatning fra NPE kan man klage avgjørelsen inn for Pasientskadenemnda.

Ved pasientskader dekkes både menerstatning og økonomisk tap som følge av pasientskaden.

Juridisk bistand i pasientskadesaken dekkes normalt ikke i utredningsfasen hos NPE. Om utredningen fører til at NPE erkjenner ansvar dekkes normalt rimelige og nødvendige utgifter til juridisk bistand i forbindelse med erstatningsberegningen.

D: Nærmere om kravene til erstatning ved enkelte personskader

For at du skal ha krav på erstatning etter en personskade må følgende grunnleggende vilkår være oppfylt:

1. Det må foreligge et ansvarsgrunnlag

Hovedregelen i norsk rett er at noen må kunne bebreides for skaden dersom man skal ha krav på erstatning. På en rekke livs områder er det imidlertid innført ordninger med såkalt objektivt erstatningsansvar. Dette er tilfellet på enkelte praktisk viktige områder. Ordningen innebærer for eksempel at alle som skader seg i trafikken eller på arbeidsplassen er dekket av en forsikring, og kan melde erstatningskrav mot forsikringsselskapet.

2. Det må foreligge årsakssammenheng mellom ulykken og de skadene du er påført

Et viktig vilkår som må være oppfylt er at det foreligger årsakssammenheng – både faktisk og rettslig – mellom den skadegjørende handling og de skader/økonomiske tap skadelidte mener å ha.

Dette er et vilkår som det ofte strides om. I praksis vil en medisinsk ekspert vurdere dette spørsmålet. Denne medisinske eksperten er imidlertid avhengig av å få dokumentasjon på hvilke plager skadelidte har etter ulykken. Det er derfor viktig at lege kontaktes, slik at helseplagene etter ulykken blir nedtegnet i pasientjournalen.

3. Det må foreligge et økonomisk tap

I norsk rett er utgangspunktet at det bare betales erstatning for det økonomiske tapet skadelidte påføres som følge av ulykken.

Skadelidte har bevisbyrden for at det foreligger et økonomisk tap, og må dokumentere sitt krav. Det er derfor viktig at kvitteringer og annen dokumentasjon av tapet tas vare på.

4. Erstatningsoppgjøret inneholder følgende erstatningsposter:

Påførte og fremtidige merutgifter

Skadelidte skal ha dekket de faktiske utgiftene som skaden medfører. De mest typiske utgiftene er utgifter til behandling og medisiner. Ved alvorlige skader kan det også oppstå utgifter til tekniske hjelpemidler, hjelp i hjemmet eller ombygging av bolig.

Erstatningen er et supplement til dekningen fra folketrygden og andre offentlige ytelser. Skadelidte har en selvstendig plikt til å undersøke med trygdemyndighetene og andre offentlige myndigheter, for eksempel kommunenes pleie- og omsorgsetat, hvilke utgifter som kan refunderes derfra før det kreves dekning av utgiftene fra forsikringsselskapet.

Ekstrautgiftene må dokumenteres for at de skal kunne kreves erstattet. Skadelidte bør derfor ta vare på kvitteringer og annen dokumentasjon.

Menerstatning

Under forutsetning av at skadelidte er påført en varig og vesentlig medisinsk skade,  skal vedkommende ha menerstatning. For at skaden skal anses som vesentlig, må den medisinske invaliditeten normalt være satt til minst 15 %. Den medisinske invaliditeten fastsettes av en medisinsk sakkyndig.  Den varige medisinske invaliditeten kan først fastsettes etter at skaden har stabilisert seg, vanligvis to til tre år etter ulykken.

Utmålingen av menerstatningen er standardisert basert på størrelsen på den medisinske invaliditeten, og foretas uavhengig av yrke eller inntekt før skaden.

Menerstatningen er fritatt for beskatning.

Påført og fremtidig inntektstap

Medfører skaden redusert evne til å arbeide, har skadelidte krav på å få dekket den delen av inntektsreduksjonen som ikke dekkes av folketrygden. Det er viktig at muligheten for å få dekket hele eller deler av tapet fra folketrygden undersøkes. De trygderettslige forhold må normalt avklares før endelig erstatningsoppgjør kan finne sted.

Inntektstapet deles gjerne i to; det påførte inntektstap, og det fremtidige inntektstap. Med påført inntektstap menes inntektstap som løper fra skaden skjer og frem til saken endelig gjøres opp. Eventuelt tap etter dette beregnes som fremtidig inntektstap.